HistoriskeMeddelelserOmKøbenhavn_1986 h5

Fra Villa Hafn til Portus Mercatorurn

stadsrett fra 1294 (innført i Roskildebispens jordebok), omtales for første gang «Gamlebothæhafn».53 Dette er en betegnelse, som i yngre kilder betegner den del av havnen, hvor seilrennen er dypest. Det er nettopp i strandsonen ovenfor Gammelbodehavn, at vi kan belegge det særlige jordskyldområdet. Navnet antyder, at akkurat i dette området har det stått en gammel bodbebyggelse. I den opprinnlige teksten til stadsloven av 1294 omtales dessuten en «endebod» lengst vest i byen.54 Denne endebod, som i 1294 åpenbart har hatt en særlig funksjon, kan ha utgjort en siste rest av en gammel bodbebyggelse langs stranden: kanskje er dette den bebyggelse, som representerer den eldre markedsplassen? Litt etter litt har vel denne bodbebyggelsen måttet vike for større og mer permanente anlegg, og når vi kommer frem til 1370, fremgår det av Roskildebiskopens jordeboksopplysnin- ger, at strandbredden var bebygd med et stort antall «curia»-anlegg: Hele 53 % av samtlige curiae var i 1370-årene konsentrert til selve strandsonen. Grunnenens betydning er m .a .o . ikke blitt mindre i og med Roskildebispens erhvervelse av Valdemars østsjællandske mar- kedsplass, den markedsplass som i 1416 i sterkt utbygget form atter kom i kronens eie, og som i takt med Øresundfarevannets hastig vok­ sende betydning for kronens økonomi ble Danmarks rikes hovedstad og et av de viktigste kommersielle sentra i seinmiddelalderens og rennessansens Norden. 7. Konklusjon a) København vokser frem fra et eldre fiskeleie «Hafn», beliggende på kongelig eid grunn ved Østsjællands eneste naturhavn. b) Med bakgrunn i det tiltagende sildefiskeriet og den dermed økte kommersielle aktiviteten i Øresundsfarevannet og Østersjøen i første halvdel av 1100-tallet omgjøres det favorabelt beliggende fiskeleiet til en kongelig kontrollert markedsplass og et østsjæl­ landsk sentrum for fiskehåndtering. Det dannes en permanent bod­ bebyggelse belagt med kongelige jordskyldavgifter. En kongeborg anlegges i direkte tilknytning til bebyggelsen. Den tidligere kongs- gården i Utterslev legges med alt sitt jordegods - nesten hele Støv­ næs halvherred - inn under borgen i Hafn. c) Borgen med markedsplass og øvrig jordegods forlenes Absalon av

29