HistoriskeMeddelelserOmKøbenhavn_1986 h5

Axel Christopherseri

flertall av Øresund- og Østersjøkystens tettstedsdannelser skal søke et­ ter et «før-urbant» stadium under 1000 -1100-tallet, der bebyggelse og aktivitetet har vært av sesongmessig karakter og knyttet til torske- og sildefiskeriet i Sundet.35 For noen av disse lokalitetene (f.eks. Trelle- borg, Ystad og Malmø) er det mulig å godtgjøre, at kongemakten har vært den drivende kraften bak utviklingen av disse lokalitetene fra se- songsbetonte fiskeleier til små markedspiasser med tilknytning til Øre- sundsfiskets kommersielle aktiviteter. Det er naturlig å inndra en første tolkning av Hafns eldste bebyg­ gelse: Med sin gode naturhavn, den eneste på Sjællands nordøstkyst, og med umiddelbar nærhet til de rike fiskeforekomstene, forekommer det nesten utenkelig, at den ressurs som Øresundsfarevannet utgjorde for Nordsjælland (som riktignok må ha vært ganske tynt befolket i tid­ lig middelalder, skal en gå etter stedsnavnene), ikke har vært utnyttet langt tilbake i tiden. Hafn peker seg da naturlig ut som et sentrum for den maritime aktiviteten på Sjællandssiden. På dette grunnlag er det ikke urimelig å søke etter et eldre, før- urbant stadium for Københavns vedkommende i form av en sesongbe- stemt bebyggelse knyttet til eksploiteringen av Sundfarevannet. En slik bebyggelse vil kanske først og fremst manifestere seg i form av det som byene Simrishamn, Skanør, Falsterbo og Ystad, men også andre byer langs Østersjøkysten er så rik på i den eldste perioden, nemlig skålformede lergulv. Fremtidige arkeologiske undersøkeiser vil kanske vise at slike lergulv også finns i de nederste lagene i strandsonen i Kø­ benhavn, slik de finns i de eldste kulturlagene i Dragør. Kan vi komme dette eldste stadium av byens historie enda nærmere? La oss se på en- del av de eiendomsrettslige aspekter ved den eldre bebyggelsen som kan skimtes i det skriftlige kildematerialet. 5. Noen eiendomsrettlige aspekter på Hafn Om vi holder fast ved tanken om Hafn som et tidlig fiskeleie forankret i den lokale bondebefolkningens utnyttelse av fiskeforekomstene i Sun­ det, så er det grunn til å se nærmere på forholdet mellom dette fiske- leiet og de kongelige interessene i Støvnæs herred: Det jordegods som Absalon omkring 1160 fikk i forlening av kong Valdemar kjenner vi ikke omfanget av annet enn gjennom Urban IIFs stadfestelsesbrev fra 18