HistoriskeMeddelelserOmKøbenhavn_1986 h5
Axel Christophersen
Denne opprinnelige landsbyen utvikler seg ifølge Nielsen i midten av 1100-tallet til en regulær markedsplass.19 Her støtter han seg pri mært til Saxos beretning, og på grunnlag av opplysningene i Roskilde bispens jordebok om en særskilt jordskyld pålagt bestemte grunner i byen, slutter han seg til den hypotese A. D. Jørgensen allerede i 1872 har fremkastet, nemlig at jordskylden er en reminisens fra den tid kon gen kunne pålegge bodgrunnene på en markedsplass en leieavgift.20 Denne markedsplass skulle være knyttet til sildefiskeriet, og på grunn lag av jordeboksopplysningene lokaliserer Nielsen den opprinnelige markedsplassen til egnen omkring Nikolaj kirke. Bebyggelsen, som han visstnok oppfatter som årstidsbestemt, bredte seg etter hans me ning ut langs strandkanten i et smalt belte mot vest. Det er denne markedsplassen som har gitt byen navnet «Køben havn». Den senere kjøpstaden har altså sitt utspring i en dobbelt be byggelse, dels en åkerdyrkende landsby, dels i et årstidsbestemt mar ked, som var knyttet til sildefiskeriet i Øresund. Absalons rolle i stads- oppbyggingen var ifølge Nielsen, at han bygde borgen, omgav lands byen Hafn med et festningsverk og «omdannet den til en Købstad». Nielsen ser m. a. o. bort fra, eller i det minste tillegger det mindre be tydning, at det i Urban IIFs stadfestelsesbrev fra 1186 utrykkelig po- engteres, at Absalon av Valdemar forlenes med en «castrum de Hafn» med alt dets tilliggende, hvori b l.a . «villa Hafn» inngikk. På dette punktet polemiserer Nielsen mot en eldre oppfattning, som går ut på, at det i nærheten av Kjøpenhavn sto en eldre borg, nemlig den omtalt i stadfestelsesbrevet, og at denne skulle være identisk med den s. k. «Østergård» som omkring 1300 var omgitt av en grav, og iøvrig var i biskopens eie.21 H. U. Ramsings teori: Ramsing støtter sin teori om byens alder og opprinnelse på en kombi- nasjon av arkeologiske og skriftlige kilder. Også Ramsing søker byens opprinnelse i agrarbebyggelsen, men til skyndet av større fantasi og friere omgang med kildematerialet betrak ter han Hafn som en opprinnlig kongsgård.22Navnet «Hafn» forbinder han med leidangordningens (ledingsordningens) havnebegrep, og han oppfatter Hafn som det sted hvorfra leidangskipene utgikk og
12
Made with FlippingBook