HistoriskeMeddelelserOmKøbenhavn_1984 h5

Anmeldelser

det derfor uten videre innlysende at 1 6 00 -tallets håndverkshistorie er forståelig ut fra rene markedsøkonomiske betraktninger og analytiske begrep hentet fra den klassiske na- sjonaløkonomien? Uten å hevde at det skulle være direkte feilaktig, kan det være grunn til å undre om begrepsapparat og analytiske instrument hentet fra en kapitalistisk øko­ nomisk modeli gjør det mulig å blottlegge de fundamentale sammenhenger i 1 6 0 0 -tallets økonomi. Tvilen biir ikke mindre etter å ha tatt del i noen av Braudels undersøkeiser av det økonomiske livet i Europa i perioden 1 4 0 0 - 1 7 0 0 : »Men under markedet utbrer seg en ugjennomsiktig sone som det ofte er vanskelig å iakta . . . (nemlig) . . . denne elementære basisvirksomhet som man påtreffer overalt og som har et helt fantastisk omfang . . . (Braudel 19 8 2 , s. 13 ). Ifølge Braudel skulle markedsøkonomien før 1700 spille en ytterst marginal rolle innom det kontinentale økonomiske livet: ». . . markedsøkonomien før 17 00 -tallet hadde ikke krefter til å få grep om, og etter sin vilje å forme infraøkonomien« (Braudel 1 9 8 2 , s. 18 ). Om dette gjelder kontinentet gjelder det om enn i ennå høyere grad det i geografisk og økonomisk henseende perifert beliggende Norden. Er det f. eks. i dette forhold man skal søke den egentlige forklaringen på de stadig gjentatte og stadig like mis­ lykkede forsøk fra statsmaktens side gjennom hele 16 0 0 -tallet på å få i stand en omstruk­ turering av laugsartiklene slik at den fri konkurranse kunne blomstre til gavn for statens merkantilistiske politikk? Fantes det helt enkelt intet grunnlag for en slik fri konkurran­ se? Slike spørsmål fører til problemstillinger av mer allment slag: Innom hvilke andre rammer enn den rent markedsøkonomiske fungerte egentlig byhåndverket i Danmark i perioden 1 5 5 0 - 1 7 0 0 ? Og hvilke eventuelle endringer fant sted i disse rammebetingelsene i samme periode? Det er med andre ord ikke en helt problemfri periode Ole Degn og Inger Diibeck har gitt seg i kast med. Hvordan har de løst oppgaven? Kravene til behandlingen av håndverksproduksjonens egenart og utvikling gjennom de 150 årene boken behandler må etter disse innledende betraktningene arte seg som en sammenligning mellom den regionalt bestemte ytre utviklingen innom varehandel, kapi- talakkumulasjon og borgerskapets politisk/økonomiske innflytelse og den indre utviklin­ gen i håndverkets teknologiske, organisatoriske og sosiale struktur. Til tross for at ansatser til en slik analyse finns her og der i boken, er teksten i høy grad preget av å ville beskrive forhold, snarere enn å forklare dem i et slikt sammenholdt, dy­ namisk utviklings perspektiv. Når forfatterne fra tid til annen beveger seg ut i analytiske overveielser holder de seg på et lavt induksjonsnivå med argumenter hentet fre elemen­ tær nasjonaløkonomisk historie (»etterspørselen var for liten . . . « og »produktiviteten var for lav . . .« osv.). Ofte biir man sittende igjen med flere spørsmål enn da man startet: Hva skyldes f. eks. fremkomsten av en rekke nye fag (og i øvrigt den stadig tiltagende oppsplittingen av etablerte fag?). Og hva skyldes f. eks. den mobilitet som preger rekrut­ teringen av svenner i slutten av 1 6 0 0 -tallet (og hvorfor akkurat da?). Og hvor finner man egentlig noen rimelig forklaring i boken på det slående faktum at kongemakten gjennom nesten hele 16 0 0 -tallet forgjeves forsøkte å gjennomtvinge nye laugsforordninger som skulle gjøre slutt på monopoltilstander og mesterveldet? Er det tilstrekkelig f. eks. å se svennevandringene alene som et ledd i utdannelsen og som søking etter arbeide? Van­ dringene skal kanskje istedefor oppfattes som en konsekvens av de restriktive prestasjons- krav (faglig og økonomisk) som ble stillt svennene i utsikt ved ønske om opptak i mester- 186